Smart ombygging av fisketrapp skal gjøre det lettere for å fisken å vandre i Glomma

 Publisert 28.08.2016

Glomma er Norges mest fiskerike elv med 25 ulike arter. Mange av artene svømmer oppover elva for å gyte. Problemet er at de ikke er like flinke som laksen til å hoppe. Dermed har de problemer med å bruke de mange laksetrappene i elva. Forskning i CEDREN viser at en enkel ombygging av laksetrappene kan være løsningen.

I tradisjonelle kulpetrapper, også kalt laksetrapper, må fisken hoppe fra kulp til kulp for å komme oppover i elven. Problemet er at mange fiskearter ikke er like flinke som laksen til å hoppe. En enkel ombygging kan være løsningen. Foto: Jon Museth (fisketrapp ved Funnefoss kraftverk i Glomma)
I tradisjonelle kulpetrapper, også kalt laksetrapper, må fisken hoppe fra kulp til kulp for å komme oppover i elven. Problemet er at mange fiskearter ikke er like flinke som laksen til å hoppe. En enkel ombygging kan være løsningen. Foto: Jon Museth (fisketrapp ved Funnefoss kraftverk i Glomma)

- Tradisjonelle kulpetrapper, også kalt laksetrapper, der fisken må hoppe fra kulp til kulp, kan fungere bra for laks og andre fiskearter med høy svømmekapasitet og som er flinke til å hoppe, men nyere forskning er entydig på at laksetrapper fungerer dårlig for fisk som liker å svømme langs bunnen, slik som mange av fiskeartene som lever i Glomma, sier Jon Museth, forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forsker i CEDREN.

I Glomma lever det til sammen 25 fiskearter. Flere av disse er vandrende arter og mange svømmer oppover i elva i løpet av livet. Laks finnes kun i de nedre deler av elva.

Oppstrøms Sarpsfossen er det spesielt harr og ørret som er kjent for å vandre, men også andre arter som sik, steinsmett og flere karpefiskarter foretar vandringer i løpet av livet.

- Harr, ørret og andre fiskearter i Glomma er ikke like gode svømmere som laksen, og de vil helst ikke hoppe fra kulp til kulp i ei fisketrapp. Dermed er ikke dagens fisketrapper optimale for disse artene, noe som gjør passasje av kraftverksdammene vanskelig, sier Museth.

Harr. Foto Christian Maier Wikipedia

Harr er en av fiskeartene i Glomma som vandrer. Foto: Christian Maier, Wikipedia

Kraftbransjen tok utfordringen

Glommavassdraget er viktig for produksjon av strøm i Norge og bare i hovedelva Glomma finnes 16 kraftverksdammer.

Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget og forvalter 26 reguleringsmagasin og overføringer. GLB bistår i tillegg medlemmene bl.a. i miljø- og fiskefaglige spørsmål. GLB har egne fisketrapper i reguleringsdammene og bistår kraftselskapene med deres trapper i kraftverksdammene. 

EUs vanndirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen, stiller krav til at alle vannforekomster i Norge skal ha god økologisk tilstand.

- Det er naturlig at kraftbransjen gjør sitt for å bidra til god økologisk tilstand i vannforekomstene. GLB og kraftselskapene har bidratt aktivt med kunnskap til myndighetene om de vannforekomstene vi har ansvar for, og foreslått realistiske tiltak som tar hensyn til både fisk og kraftproduksjon, sier Trond Taugbøl, seniorrådgiver i GLB.

Vanndirektivet legger vekt på at vandrende fisk skal kunne vandre. Sammen med Eidsiva Vannkraft tok GLB derfor initiativ til å gjøre forbedringstiltak i fisketrappene.

GLB og Eidsiva Vannkraft er partnere i CEDREN og CEDREN-prosjektet SAFEPASS. Målet til SAFEPASS er å finne de beste løsningene for at fisk skal kunne vandre forbi dammer og inntak i regulerte elver, både fra fiskens og kraftprodusentenes perspektiv.

Som en del av SAFEPASS-prosjektet, besluttet Eidsiva Vannkraft og GLB å forsøke å bygge om fisketrappa ved Høyegga i Glomma sør for Alvdal.

- Ved å delta i SAFEPASS kunne vi gjennomføre tiltakene i fisketrappa i samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner, og ikke minst vil tiltakene bli vitenskapelig evaluert i etterkant, sier Taugbøl.

Sagde spalter i laksetrappa

Etter råd fra forskerne har det blitt sagd spalter i den gamle laksetrappa, slik at fisken kan passere langs bunnen. Kulpene i trappa er fylt opp med grus og stor stein for å etterlikne en mer naturlig elvebunn.

Ombyggingen av trappen er enkel og relativt rimelig sammenlignet med for eksempel å rive trappen og bygge ny.

Ombygging laksetrapp til harrtrapp Høyegga Glomma

 

Ombygging laksetrapp til harrtrapp Høyegga, Glomma

Ved hjelp av kranbil fylles trappa med grus og grøvre stein. Ulrich Pulg (Uni Miljø), Trond Taugbøl (GLB) og Runar Rueslåtten (Eidsiva Vannkraft) danderer stein og grus på bunnen av trappa slik at strømningsforholdene skal bli best mulig for fisken. Foto: Jon Museth   

Spente på resultatene

- Etter at fisketrappa er ferdig ombygd vil fisken kunne passere dammen ved å svømme langs bunnen – den behøver ikke hoppe en eneste gang, sier Museth.

Ombygging laksetrapp til harrtrapp Høyegga Glomma

Fisketrappa testkjøres og forsker Ulrich Pulg i forskningsinstituttet UNI Miljø måler vannhastigheten i ulike deler av trappa. Resultatet av målingene er lovende, og dette ble bekreftet når vannet ble skrudd av igjen etter 20 minutter. 10 harr og en ørret var allerede halvveis på tur opp trappa. Foto: Jon Museth

Den store testen på om ombyggingen av fisketrappa har vært vellykket kommer nok trolig ikke før til våren 2017, ifølge Museth.

Harren gyter om våren og starter vandringene allerede i april og ved svært lave vanntemperaturer. - På grunn av den lave vanntemperaturen er derfor svømmekapasiteten til harren lavere om våren enn senere på sesongen. Det blir utrolig spennende å se om den ombygde trappa fungerer for gyteklar harr, noe vi tror at den vil gjøre, sier Museth.

Ombyggingen av trappa skal evalueres som en del av SAFEPASS-prosjektet. Forskere fra NINA og UNI Miljø vil sørge for at det blir installert videokameraer ved inngangen til trappa, og sammen med fisketelleren – som også har video – vil man kunne se om det er fiskearter eller lengdeklasser av fisk som forsøker å gå trappa, men ikke lykkes.

- Hvis ombyggingen av fisketrappa ved Høyegga fungerer og vi vurderer resultatet som tilfredsstillende, vil dette prosjektet ha stor overføringsverdi til andre tilsvarende fisketrapper i Glomma og andre elver, sier Museth.

Innslag på NRK

Se innslag om prosjektet på NRK Østnytt (Hedmark og Oppland) sendt 26 august 2016.

Siste nytt

Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..


Vellykket brukermøte

14 des 2017

Nå er presentasjonene fra SusWater sitt brukermøte 5.desember tilgjengelig på nett. Read More..


Ny rapport om svensk iverksetting av EUs vanndirektiv

14 des 2017

En ny rapport drøfter hvordan Sverige arbeider med miljøforbedringer i svensk vannkraft for å oppfy... Read More..


SusWater brukermøte 5.12

27 nov 2017

SusWater inviterer til brukermøte på Gardermoen 5.12. Read More..


Verdens første kull med miljødesignere er uteksaminert

16 nov 2017

CEDREN har utviklet begrepet miljødesign av fornybar energi, og i høst ble det første etter- og vid... Read More..