Kvina-utvidelse ett skritt nærmere realisering

 Publisert 01.12.2015

Hvis vannkraftutvidelsene i Kvina blir realisert, vil den ekstra produksjonen av fornybar energi tilsvare en middels stor vindpark. Samtidig kan Kvina igjen bli ei lakseelv med historisk sus.

Sira-Kvina har allerede gjennomført en rekke tiltak for å bedre forholdene for laksen. Deler av terskelen ved Kvinesdal stadion ble bygd om for å bedre vandringsmulighetene for fisk selv ved lave vannføringer. I tillegg ble det lagt ut gytegrus og gjort en rekke tiltak for å skape bedre skjul for laksen. Foto: Per Øyvind Grimsby / Sira-Kvina.
Sira-Kvina har allerede gjennomført en rekke tiltak for å bedre forholdene for laksen. Deler av terskelen ved Kvinesdal stadion ble bygd om for å bedre vandringsmulighetene for fisk selv ved lave vannføringer. I tillegg ble det lagt ut gytegrus og gjort en rekke tiltak for å skape bedre skjul for laksen. Foto: Per Øyvind Grimsby / Sira-Kvina.

Det hele startet med en idé om at kraftutbygging gjør det mulig å skreddersy miljøforholdene i elva til laksens behov, slik at laksen i beste fall kan tjene på en utbygging.

Med konsesjonssøknaden som kraftselskapet Sira-Kvina nå har til høring er ideen i ferd med å gå fra tegnebrettet til virkeligheten.

Utbyggingen Sira-Kvina har søkt om innebærer overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av eksisterende anlegg vil gi 87 GWh med ny fornybar energi. Sammen med den omsøkte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 GWh, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark.

 

Fra massiv kritikk til vinn-vinn

I den opprinnelige planen om overføring av vann var det ikke beskrevet noen miljøtiltak, og den møtte massiv kritikk.

Sira-Kvina ønsket imidlertid å se nærmere på muligheten for å bedre miljøforholdene samtidig som de kunne øke kraftproduksjonen. Kraftselskapet visste at dette var nødvendig dersom de skulle få bygd ut mer energi, og samtidig få gjennom de forestående revisjonene av de eksisterende konsesjonene.

– Vi hadde gjennom å delta i forskningsprosjekter som EnviDORR, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomført på produksjonsstrekninger for laks, fått mye kunnskap som viste at det var mulig, og vi trengte noen uhildede fagfolk som kunne komme inn med gode vinn-vinn løsninger, forteller Per Øyvind Grimsby, senior miljørådgiver i Sira-Kvina kraftselskap.

 

Arnestedet for miljødesign av vannkraft

Torbjørn Forseth er prosjektleder i CEDREN-prosjektene EnviDORR og SafePass, og har i flere år jobbet med utvikling av miljødesign av vannkraft, det vil si å finne løsninger som ivaretar hensynet til både tekniske og miljømessige aspekter.

– Vi fikk en forespørsel fra Sira-Kvina om vi kunne hjelpe dem. De hadde hørt om begrepet miljødesign, som vi da var underveis med å utvikle, forklarer Forseth.

Gjennom prosjektet «Miljødesign – Kvina» så forskerne i fellesskap med SiraKvina på mulige løsninger for å øke produksjonen av laksesmolt samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva, med mål om å få Kvina tilbake til ei lakseelv med historisk sus.

De fant at det kan være mulig dersom man lager en helhetlig plan med smart bruk av vann, habitatforbedrende tiltak og gode vandringsløsninger for laks.

På mange måter kan vi si at Kvina har vært arnestedet for miljødesign i regulerte vassdrag.

– Mange av prinsippene i håndboka er basert på erfaringer fra Kvina, sier Forseth.

Håndboka han refererer til er CEDREN-produktet «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag», som tar for seg hvordan man utreder, utvikler og gjennomfører tiltak som bedrer forholdene for laks samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon.

Den planlagte utvidelsen og oppgraderingen i Kvina er et godt eksempel på hva slags vinn-vinn-løsninger man kan få ved full utnyttelse av miljødesignkonseptet.

– I Kvina har vi med hele miljødesignkonseptet, både habitatforbedrende tiltak som å legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth.

– Alt dette er tatt inn i konsesjonssøknadene, supplerer Grimsby.

 

Setter vann i banken

11% av vannet som overføres fra Knabeåna og Solliåna skal settes i en «vannbank». Den gjør det mulig å bruke vannet smartere, ved at man kan øke vannføringen i vassdraget på de mest kritiske tidspunktene.

Ved å bruke relativt lite vann er det mulig å ta bort noen av de viktigste flaskehalsene for laksen.

– Det kan være noen få dager i løpet av en vinter med svært lite vann og høy dødelighet blant fisken. Disse tar vi bort, forklarer Forseth.

Den minste tillatte vannføringen, minstevannføringen, vil faktisk økes både vinter og sommer sammenlignet med dagens situasjon, til tross for at mer vann vil bli ført bort fra vassdraget.

I tillegg vil kraftselskapet bruke såkalte lokkeflommer for å legge til rette for oppvandring av gytefisk, fiske og nedvandring av smolt. Dette innebærer å slippe mer i en periode vann for å lokke den gyteklare laksen til å gå opp i elva eller å få smolten på rett kurs ned elva.

 

Bedrer oppvekstforholdene for laksen

Også selve elveløpet skal bli bedre egnet for laksen gjennom en rekke tiltak for å bedre de fysiske forholdene i elva og elvebunnen.Ved å fjerne eller bygge om terskler kan elvestrekningen bli bedre egnet for laksen. Utlegging av gytegrus og av stein for å skape skjul for fisken er andre eksempler på tiltak som bedrer forholdene for laksen.

Noen slike habitatforbedrende tiltak er allerede gjennomført, og har trolig bidratt til økt produksjon av laksesmolt.

 

Nullvisjon for tap av laksesmolt i Rafoss

Sira-Kvina har også søkt om å bygge ut Rafossen, og vil i den forbindelse bygge ei laksetrapp som gjør at laksen kan ta i bruk en større del av vassdraget. I dag er Rafossen et naturlig vandringshinder for laksen.

Det er imidlertid ikke nok å komme seg opp. Smolten må også kunne komme seg uskadd forbi turbinene på vei ned mot sjøen.

– Vi har et nullmål for tap av smolt i Rafoss, forteller Grimsby.

Sikre nedvandringsløsninger som hindrer laksen å gå inn i turbinene er derfor planlagt.

– SiraKvina er partner i CEDREN-prosjektet SafePass, som har fokus på nedvandring av fisk forbi vannkraftanlegg, og vi vil ta i bruk det vi lærer gjennom dette prosjektet, sier Grimsby.

 

Dobling av lakseproduksjonen

– Med både utbygging av Rafossen og overføringen av vann fra Knabeåna og Sollisåna, har vi sagt at vi kan doble lakseproduksjonen og få den tilbake til det den var før reguleringen av vassdraget, sier Forseth.

 

Kontaktperson: Torbjørn Forseth

Siste nytt

Sosio-økonomiske indikatorer for nyttevurdering i regulerte vassdrag

23 nov 2018

En ny oppsummering fra prosjektet SusWater bidrar til å finne gode indikatorer som grunnlag for nyt... Read More..


This is how Norway can become Europe’s battery

13 aug 2018

A new roadmap shows how Norway can function as Europe’s blue-green battery, using the flexibility o... Read More..


CEDREN delte kunnskap om balansekraft, kabler og effektkjøring

16 mar 2018

Tirsdag arrangerte CEDREN et seminar for å prøve å oppklare noen misforståelser i debatten om effek... Read More..


Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..