Mer ustabile vintre kan gi mer trøbbel med is i regulerte elver

 Publisert 15.12.2014

Når isen bryter i ei elv midtvinters, kan det by på en rekke problemer. Foruten å stoppe til vanninntakene til kraftstasjonene, kan isflakene sågar rive med seg bruer.

Foto: Knut Alfredsen
Foto: Knut Alfredsen

Kraftprodusentene forsøker å regulere elvene slik at de har et mest mulig stabilt isdekke vinteren igjennom. Et klima i endring kan imidlertid gjøre dette flere hakk mer utfordrende framover. For første gang er det nå laget gode modeller for hva som skjer med isen i bratte, norske elver i framtidens klima.

Med utgangspunkt i klimapanelets ulike scenarioer for framtidens klima, har PhD-stipendiat Netra Timalsina sett på hvordan klimaendringene vil slå ut for elvene. Felles for alle scenarioene er kortere vintre, tynnere is og flere mildværsperioder.

På plussiden betyr dette kortere perioder der kraftselskapene må ta hensyn til isen. Samtidig byr endringene på større utfordringer i de islagte periodene.

-    Kraftselskapene må tilpasse seg et nytt regime, sier CEDREN-forsker Knut Alfredsen, som var Timalsinas veileder.

Endringene er ikke bare utfordrende for kraftverk og andre konstruksjoner langs elvene, men byr også på erosjon i bredden og på endrede levevilkår for beboerne i elvene.

-    Flere studier viser at et stabilt isdekke er bra for laksen når den har vent seg til å tilbringe vinteren under isen, forteller Alfredsen.

 

Is på innsjøer og kraftmagasiner

Solomon Gebre, som også var tilknyttet CEDREN, har tidligere modellert isdekke på naturlige innsjøer som en del av det nordiske klimaprosjektet Cryosphere-atmosphere interactions in a changing Arctic climate (CRAICC). Senere ble studiene også utvidet til kraftmagasiner. 

Disse modelleringene viser, kanskje ikke så overraskende, at vi kan forvente at den isdekte perioden blir kortere i løpet av dette århundret. Hvor mye kortere, er avhengig av hvor i landet vi er. For eksempel viser modellberegningene at isdekket på Follsjø-magasinet vil være redusert med mellom 57 og 81 dager i 2080.

-    Dette vil ha effekt på hele økosystemet i sjøene på grunn av endringer i lys og temperatur, forklarer Alfredsen

Kortere perioder med god is vil også virke inn på bruken av sjøene om vinteren.

-    I Norge har vi vel ikke mye istransport lenger, men i Canada og Russland er dette et viktig tema, sier Alfredsen, og legger med et smil til at det er en stor sak i Canada at «Ice road truckers» får vanskeligere arbeidsforhold.

 

Fra bilbatterier hengende i trærne til viltkameraer

Da Netra Timalsina disputerte tirsdag forrige uke, og med det satte punktum for fire år som en av CEDRENs PhD-stipendiater, var det etter å ha tilbrakt timevis i iskalde Orkla vinterstid.

-    Det er første gang det er gjort så detaljerte modelleringer som simulerer isen i framtidens elver. Det ligger mye prøving og feiling der for å få de nødvendige verktøyene og instrumentene på plass for å lage gode isdata, forklarer Alfredsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Isboring på elv. Foto.

Netra Timalsina i sving med isboren. Foto: Knut Alfredsen.

 

Hva slags kamerautstyr fungerer best? Hvor skal kamera stå? Hvordan skal det vinkles for å få best mulig bilder?

Alfredsen har selv har studert is i elver i en årrekke. Han forteller at det har vært en kolossal utvikling på kamerafronten de siste ti årene.

-    Da jeg startet brukte vi videokamera montert i vanntette kasser. Bilbatterier som hang oppe i trærne ga strøm. I dag bruker vi viltkamera med små litiumbatterier. Bildekvaliteten er så bra at vi kan blåse de opp og måle hvordan isen ligger ut fra bildene, forklarer han.

 

Det våte element på sitt kaldeste

-    En må venne seg til å knytte opp reimene på vaderne med en gang når en kommer opp igjen fra elva, ellers fryser de – og da får jeg ikke knytt dem opp på en stund, smiler Alfredsen.

Han har likevel ikke noe mot å tilbringe tid i islagte elver, og forsikrer at med godt utstyr er det ikke noe problem.

-    Is er en fantastisk ting!

Dis over elv vinterstid. Foto

Foto: Knut Alfredsen

 

Siste nytt

CEDREN delte kunnskap om balansekraft, kabler og effektkjøring

16 mar 2018

Tirsdag arrangerte CEDREN et seminar for å prøve å oppklare noen misforståelser i debatten om effek... Read More..


Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..


Vellykket brukermøte

14 des 2017

Nå er presentasjonene fra SusWater sitt brukermøte 5.desember tilgjengelig på nett. Read More..


Ny rapport om svensk iverksetting av EUs vanndirektiv

14 des 2017

En ny rapport drøfter hvordan Sverige arbeider med miljøforbedringer i svensk vannkraft for å oppfy... Read More..