På jakt etter den optimale traseen for kraftledninger

 Publisert 17.06.2014

En nyutviklet metode kan bidra til økt effektivitet og færre konflikter når nye kraftledninger skal bygges.

Det er mange hensyn å ta når et nettselskap skal bygge en ny kraftlinje for å få strømmen fram til forbrukerne. Hva er teknisk mulig? Hvordan vil forskjellige traseer påvirke naturmangfoldet i området? Hvor dyre er de ulike alternativene? Hvordan skal man avveie de ulike arealinteressene mot hverandre?

- Metoden vi har utviklet har et stort potensiale for å effektivisere den prosessen som brukes i dag, sier Frank Hanssen fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA).

Hanssen har vært prosjektleder i utviklingen av en ny metode for å lette arbeidet med å finne den beste traseen. Arbeidet er en del av CEDREN-prosjektet OPTIPOL, som fokuserer på optimalt design og trasévalg for kraftlinjer både i et økologisk, teknisk og økonomisk perspektiv. 

- De har gjort en kjempejobb med å identifisere de tekniske, naturvitenskaplige og samfunnsmessige forholdene i utviklingen av metodikken. Det har vært en grundig og inkluderende prosess, sier Johan Olav Bjerke i Statnett, som har vært delaktig i utviklingen.


Billigere og bedre prosjekter

Å få innsikt i omfanget av en videre konsekvensutredning på et tidlig stadium kan være nyttig med tanke på kostnadsoptimalisering. Det kan gi bedre prosjekter både for utbygger og andre involverte.

- Vi ønsker å få hevet nivået på utbyggingsprosjekter som meldes inn, og tidlig bruk av denne metoden kan bidra til å stake ut de beste og luke ut de mest urealistiske alternativene tidlig i prosessen. Dette vil videre kunne spare ressursbruk hos både utbyggere, forvaltning og berørte interesser, sier WWFs rådgiver i energi og naturmangfold, Pernille Lund Hoel.


Tidlig felles forståelse

Metoden består av to hoveddeler. Først samles alle involverte parter til en dialogprosess for å identifisere ulike arealinteresser og definere målbare kriterier.

- Dialogprosessen åpner opp for at alle parter får sagt sitt og kan enes om en felles kunnskapsplattform. Dette gjør at involverte parter allerede på et tidlig stadium får en felles forståelse av problemene, forklarer Hanssen.

På dialogmøtene samles ulike interessenter for å identifisere ulike arealinteresser og definere målbare kriterier. Foto: Jørn Thomassen.

Deltakerne må gjennom denne prosessen diskutere hvordan de ulike kriteriene skal vektes opp mot hverandre. Kriteriene kan være alt fra rasfare og bunnforhold til hensyn til friluftsliv i området. Motstridende synspunkter blir tatt med videre i prosessen.

- Dette gir grunnlag for en felles forståelse og aksept, og gjør at for eksempel fugleinteresserte får større forståelse for tekniske behov ved utbyggingen - og motsatt, forteller Hanssen.


Fra kunnskap til kart

Resultatet fra dialogprosessen blir i neste omgang input til en digital verktøykasse som har fått navnet OPTIPOL-LCP (Least Cost Path). Verktøykassen avgrenser utredningsområdene og beregner optimalt trasévalg basert på anvendte kriterier.

- OPTIPOL-LCP-verktøykassen omarbeider kunnskap fra dialogprosessene til kart. Disse kartene gir grunnlag for å finne traseer med lavest mulig konfliktgrad, forklarer Hanssen.

På kartene kan grad av konflikt vises gjennom ulike visuelle virkemidler. Visualiseringen er noe av det Håvar Røstad ved seksjon for nettkonsesjon i NVE trekker fram som den største fordelen av metoden sett fra NVEs ståsted.

- Det er en ypperlig måte å visualisere fordeler og ulemper på, noe som kan være nyttig både ved folkemøter og kommunemøter, så vel som i internarbeid, sier Røstad.


Reduserer konflikter?

Bjerke i Statnett sier at vektingen i den innledende dialogprosessen kan være en utfordring, da dette steget i prosessen innebærer subjektivitet.

- Kan det oppstå uenighet om vektingen som er gjort dersom det oppstår en konflikt i etterkant? spør Bjerke.
Hoel i WWF mener imidlertid at en tidlig felles forståelse og visualisering kan bidra til å redusere potensialet for konflikter. 

- Metoden kan redusere konfliktnivåene fordi prosessen blir mer transparent. Det gir større forståelse for hvorfor man har valgt den traseen man har valgt, sier Pernille Lund Hoel.


Uttesting på gammel utbyggingssak

NVE og Statnett ønsket at OPTIPOL LCP skulle testes ut på en allerede utbygd trasé for å se hvordan verktøyet klarte seg i møtet med eksisterende prosjekt. De valgte en 420 kV overføringslinje som ble ferdigstilt i 2005 mellom Klæbu og Viklandet i Midt-Norge. Resultatet viste seg å samsvare relativt godt med den eksisterende traseen som ble bygget i 2005.   

Den optimale traseen funnet ved bruk av LCP-verktøykassen ble sammenlignet med den eksisterende 420 kV kraftledningen mellom Klæbu og Viklandet i Midt-Norge. Svart linje – eksisterende kraftledning, rød linje – modellert optimal trasé (Least Cost Path), grønt område – modellert optimal korridor.

Bjerke i Statnett mener det nå kan være interessant å kjøre en test på et reelt, nytt utbyggingsprosjekt, noe også Røstad i NVE bifaller.

- Vi trenger å få prosjektet over i en brukerfase og teste det ut, konkluderer Røstad.


Et supplement – ikke erstatning

- Vi har dialog med mange interessegrupper underveis en utbyggingsprosess, med ulik grad av informasjon og involvering på ulike stadier, forklarer Bjerke i Statnett.

Han stiller flere spørsmål rundt hvordan verktøyet best kan brukes og også om det kan tas i bruk som et internt verktøy. 

- Hvem skal involveres når og hvor skal dialogprosessen kjøres?, spør Bjerke, og peker på at det er avgjørende hvor i utbygningsprosessen metoden brukes.

Både Hanssen, Røstad og Hoel legger vekt på at metoden må brukes tidlig i prosessen for å ha størst nytteverdi.

- Det handler om å få oversikt, sier Røstad i NVE, som mener metoden har potensiale hvis den viser seg å forenkle den totale prosessen.

Frank Hanssen understreker at OPTIPOL-LCP ikke er ment som en erstatning for dagens eksisterende metoder, men et supplement som ved bruk tidlig i en planleggingsprosess kan effektivisere og gjøre prosessen mer transparent. 

- Den digitale verktøykassen er svært fleksibel, fanger opp de ulike preferansene og hjelper til med å identifisere konfliktområder i kart. Dette hjelper til med å målstyre den videre dialogen, forklarer Hanssen.


Brukerne ønsker seg nettbasert verktøykasse

Røstad i NVE ønsker at LCP-verktøykassen skal bli nettbasert for å øke bruksmulighetene.

- Det er positivt hvis det blir et nettbasert verktøy, da kan en lettere dele informasjonen med andre, og en kan bruke verktøyet på hvilken som helst PC, sier Røstad.

- Hvis metoden videreutvikles slik at den kan brukes i tidlig planleggingsarbeid, kan det for eksempel bli aktuelt for NVE å bruke den før konsekvensutredning, utdyper han.

Hanssen forteller at de nå skal arbeide videre med en plan for å få verktøyet på nett, og at de har fått noe penger til dette fra CEDREN.

Vindkraft og fiskeoppdrett

- Den universelle metodikken forsøkes videreført på nye prosjekter, spesielt med tanke på plassering av vindkraft, kraftledninger og fiskeoppdrett, forteller Hanssen.

- Metodikken har helt klart potensiale også for andre typer lineære konstruksjoner enn kraftledninger, sier Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet, som mener det i tillegg kan være interessant å teste hvordan OPTIPOL-LCP kan tilpasses andre, rundere konstruksjoner slik som vindmølleparker.


Vekker interesse internasjonalt

Metoden vekker interesse blant aktører i utlandet, og flere har uttrykt at den kan ha potensiale til å gi større investeringsavkastning enn tradisjonelle planverktøy.

- Vi har også fått tilbakemelding fra EU-kommisjonen på at metoden er et viktig verktøy med tanke på effektivisering og demokratisering av store utviklingsprosesser, avslutter Hanssen.


Siste nytt

Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..


Vellykket brukermøte

14 des 2017

Nå er presentasjonene fra SusWater sitt brukermøte 5.desember tilgjengelig på nett. Read More..


Ny rapport om svensk iverksetting av EUs vanndirektiv

14 des 2017

En ny rapport drøfter hvordan Sverige arbeider med miljøforbedringer i svensk vannkraft for å oppfy... Read More..


SusWater brukermøte 5.12

27 nov 2017

SusWater inviterer til brukermøte på Gardermoen 5.12. Read More..