Designer-kraftledninger reduserer fugledød

 Publisert 06.02.2014

Fugledød og kraftledninger er et evig aktuelt tema. Gode konfliktreduserende løsninger og tiltak må rettes spesifikt mot art, område og årstid. Bærekraftige løsninger skapes når biologer og teknologer samarbeider.  
Både kollisjoner med kraftledninger og elektrokusjon er sterkt arts-, steds- og årstidsspesifikke ulykker.  Foto © Kjetil Bevanger/NINA
Både kollisjoner med kraftledninger og elektrokusjon er sterkt arts-, steds- og årstidsspesifikke ulykker. Foto © Kjetil Bevanger/NINA

Hvert år dør et stort antall fugl i møte med elektriske installasjoner. Det koster kraftbransjen dyrt. I snitt står fugler og dyr bak 13 % av alle driftsforstyrrelser på strømnettet i Norge (statistikk fra 2008).  Og for enkelte arter kan denne økte dødeligheten få konsekvenser for bestandsutviklingen.

Det er med andre ord ingen tvil om at konfliktreduserende tiltak vil lønne seg. Men hvordan sikre 200.000 kilometer med kraftledninger uten at vinninga går opp i spinninga? 

–Om ikke alt, så er det i alle fall overkommelig å sikre deler av det eksisterende ledningsnettet. 

Det mener Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver i NINA og prosjektleder i CEDREN. Han har forsket på temaet i flere tiår. I følge Bevanger er det en klar sammenheng mellom hyppigheten av ulykker og visse arter, områder og årstider. Han mener at når biologer og teknologer forener sine krefter får vi løsningsdesign som både er arts- og stedsspesifikke, og samtidig kostnadseffektive.

–I viktige våtmarksområder eller i områder med kjente kollisjonspunkter kan merking av liner være et aktuelt sikringstiltak, forklarer Bevanger. Samtidig vet vi at merking kan ha negative konsekvenser for selve strømnettet i form av økt isdannelse eller vindfang og slitasje i lineoppheng.  Så spørsmålet blir egentlig hvordan vi kan løse et problem uten å skape nye. 

Han trekker fram sittepinnen for hubro som et eksempel. 

Sittepinne redder hubro fra grilling

Såkalt elektrokusjon rammer særlig fugler med stort vingespenn, og oppstår i det fuglen kommer i kontakt med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del i et elektrisk anlegg, samtidig. Det forårsaker en kortslutning eller jordslutning på ledningsnettet og er årsak til at foruroligende mange hubroer dør årlig. Den ekstra dødeligheten kan få store konsekvenser for hubroen, som allerede er svært sjelden her til lands. 

–Det er mulig å isolere metalltraverser for å unngå elektrisk sjokk. Men slik isolering fungerer ikke over alt langs kysten. Det høye saltinnholdet i lufta vil noen steder føre til økt korrosjon på linene, og økt fare for strømbrudd. 

For noen få år tilbake monterte derfor forskere fra NINA og SINTEF spesialdesignede sittepinner på noen utvalgte strømstolper hos Rødøy-Lurøy Kraftverk i Nordland i et forsøk på å hindre hubroen i å slå seg ned på de elektrokusjonsutsatte områdene på selve traversen. Og resultatene taler for seg. 

–Sittepinnen har vist seg å fungere godt, og illustrerer hvor viktig den arts- og stedsspesifikke tilnærmingen i design av tiltak er, sier Bevanger. 

Derfor er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap om hvilke arter som er spesielt utsatt. I hvilke deler av landet, til hvilke tidspunkt og om dødeligheten er knyttet til spesifikke strukturer. På Smøla har forskerne gjort nettopp det. 

Kun få strømstolper som dreper

 –Vi har undersøkelser fra Smøla som bekrefter at det bare er et fåtall strømstolper som dreper fugl. Det vil si at hvis vi modifiserer noen av de farligste stolpene på Smøla vil antallet fugl som dør av elektrokusjon bli redusert til et minimum. 

For strømleverandørene er driftssikkerhet og stabilitet det viktigste hensynet. Men Norge har også en rekke internasjonale konvensjoner å ta hensyn til, og flere ansvarstarter og rødlistearter som berøres. Kan vi forutse problematiske områder og strukturer kan vi også i større grad tilpasse spesifikke tiltak.

–Det er ingen tvil om at de beste forebyggende tiltakene for å begrense fuglekollisjoner oppnås gjennom gode trasevalg ved nybygging.  Men også på eksisterende ledningsnett vil tiltak av denne typen kunne redusere en stor andel av fugledødeligheten, og samtidig være en lønnsom investering for strømleverandører, avslutter Bevanger. 


OPTIPOL

I løpet av et fem-årig prosjekt (OPTIPOL) har NINA og CEDREN jobbet med å finne løsninger som gjør kraftledninger mer miljøvennlige. Norges Forskningsråd har gjennom RENERGI-programmet og CEDREN finansiert forskningen på miljøkonsekvenser av kraftledninger.  

Les mer: 
NINA Rapport 763 – Muligheter og begrensninger for å redusere dødelighet hos fugl som skyldes kollisjoner og elektrokusjon i eksisterende kraftledningsnett i Norge. 

Kontakt:  Kjetil Bevanger

 

Siste nytt

Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..


Vellykket brukermøte

14 des 2017

Nå er presentasjonene fra SusWater sitt brukermøte 5.desember tilgjengelig på nett. Read More..


Ny rapport om svensk iverksetting av EUs vanndirektiv

14 des 2017

En ny rapport drøfter hvordan Sverige arbeider med miljøforbedringer i svensk vannkraft for å oppfy... Read More..


SusWater brukermøte 5.12

27 nov 2017

SusWater inviterer til brukermøte på Gardermoen 5.12. Read More..