Avdekker behov for energidebatt

 Publisert 26.04.2013

Norsk energipolitikk står i stampe. Utfordringer knyttet til klima- og miljøhensyn stanger mot behovet for verdiskaping og forsyningssikkerhet, men politikerne har ikke tatt de viktigste debattene – ennå.
GOVREPs sluttrapport konkluderer med klare anbefalinger til landets øverste politiske myndigheter om å ta de viktige energipolitiske debattene og valgene. Foto: Stortinget/Wikimedia
GOVREPs sluttrapport konkluderer med klare anbefalinger til landets øverste politiske myndigheter om å ta de viktige energipolitiske debattene og valgene. Foto: Stortinget/Wikimedia

Tekst: Atle Abelsen

Dette avdekkes i sluttrapporten til CEDREN-prosjektet GOVREP, som sluttføres om kort tid. Rapporten kommer med klare anbefalinger, knyttet både til strategiske avklaringer på politisk nivå, mer taktiske avklaringer rundt forvaltningspraksis og muligheter for å kunne gjøre bedre operative grep hos enkelte tiltakshavere.

Prosjektleder Audun Ruud, til daglig forsker i SINTEF Energi, pekte på disse spenningsfeltene under GOVREPs sluttkonferanse i Oslo 17. april.

– Det vil alltid være behov for avveining av ulike hensyn, men det kan ikke skade å bli mer enig om veien videre i måten vi forener økonomi, velferd og miljøvern. 

Han mener at norsk energipolitikk er blitt en kasteball mellom forskjellige samfunnsinteresser, med et skrikende behov for en grunnleggende debatt om hvordan de ulike hensynene skal prioriteres og veies opp mot hverandre.

– EUs fornybardirektiv og det felles nordiske sertifikatmarkedet ble enstemmig vedtatt i desember 2011, nærmest uten debatt.

Vannrammedirektivet og naturmangfoldloven blir en kilen utfordring i framtidige konsesjonsprosesser, når nye vann- og vindkraftprosjekter skal behandles.

 

Beslutningsrelevant kunnskap

GOVREP-prosjektet med prosjektleder Audun Ruud i spissen har vasket fram uklarheter i de politiske føringene og forvaltningspraksisen rundt ny utbygging av vann- og vindkraft i Norge. Foto: Atle Abelsen– Vår forskning og våre analyser peker mot at politikere og myndighetsorganer trenger mer beslutningsrelevant kunnskap! Det er uklart hva som er en ønsket utvikling for nasjonen Norge, sier han. I en slik situasjon, blir den politiske styringen preget av stiavhengighet, og forvaltningsprosessene fastlåste.

– Lovene kan lett bli unnskyldninger for ikke å finne bedre og mer helhetlige løsninger, sier Ruud.

Han peker på det felles nordiske sertifikatmarkedet, der norske kraftkunder skal være med på å betale for at halvparten av 26,4 TWh ny fornybar kraft skal realiseres i Norge eller Sverige innen 2020.

– Men vil vi virkelig ha halvparten av denne produksjonen i Norge? Og hvordan skal det håndteres i forhold til vannrammedirektivet og naturmangfoldloven?  Ruud spør seg hvordan man kan implementere for eksempel vannrammedirektivet, når det ikke er avklart hva som blir de samfunnsmessige konsekvensene?

– Hva er den samfunnsmessige verdien av miljøvern versus kraftproduksjon? Er «en krone laks» lik «en krone kraft»? Det blir vanskelig for forvaltningen å forene ulike hensyn når dette er politisk uavklart, sier han.

 

Vilkårsrevisjoner

Vilkårsrevisjoner er også et uklart emne.

– De skal også kobles til vannrammedirektivet, men hjemles i vassdragsreguleringslovgivningen. Hvorfor kan vi ikke behandle de enkelte revisjonsobjektene i en bredere og mer helhetlig sammenheng – slik man ønsker å gjøre det i Sira-Kvina? Da vil vi enklere kunne finne fram til gode vinn-vinn løsninger.

Ruud mener at forvaltningen er svært saksspesifikk, og det må den også være!

– Men arbeidet med vilkårsrevisjoner så langt viser at nødvendige betingelser lett vil være utilstrekkelige for å finne fram til omforente gode løsninger. Igjen etterlyser han politiske avklaringer for å trekke sentrale premissleverandører i samme retning.

 

Uklare vindkraftbeslutninger

Innen utviklingen av vindkraft viser Ruud til Sverige, som har en nasjonal plan.

– Det burde vi også hatt, gjerne basert på regionale vindkraftplaner. Kanskje vi bør utarbeide en «uegnethetsplan»?

Ruud peker også på at det heller ikke eksisterer noen overordnet enighet om hvordan og hvorvidt vi skal utvikle vindkraftanlegg. Dette er situasjonen, selv om Stortinget enstemmig vedtok norsk tilslutning til felles sertifikatmarked med Sverige.

– Dessuten; hvorfor skal miljøforvaltningen lage en tematisk konfliktvurdering når energiforvaltningen ikke ser ut til å legge dette til grunn for sine konsesjonsvurderinger – selv når NVE gir avslag med henvisning til miljø og naturvern?

 


Avslutningen av GOVREP ble markert med et seminar i Forskningsparken i Oslo 17. april. Foto: Atle Abelsen

Siste nytt

This is how Norway can become Europe’s battery

13 aug 2018

A new roadmap shows how Norway can function as Europe’s blue-green battery, using the flexibility o... Read More..


CEDREN delte kunnskap om balansekraft, kabler og effektkjøring

16 mar 2018

Tirsdag arrangerte CEDREN et seminar for å prøve å oppklare noen misforståelser i debatten om effek... Read More..


Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..


Vellykket brukermøte

14 des 2017

Nå er presentasjonene fra SusWater sitt brukermøte 5.desember tilgjengelig på nett. Read More..